Et vidstrakt naturreservat der stillheten råder og som får oss til å glemme den heseblesende hverdagen vi lever i, når vi befinner oss der blant trærne. De vakre elvene Brda og Wda setter sitt preg på Bory Tucholskie, og danner en naturlig ramme rundt store deler av det som er ett av de største sammenhengende skogområdene i Polen. De flyter stille forbi noen av de vakreste delene av reservatet, og gir samtidig turistene en praktisk og populær reisevei inn mot den tette kjernen hvor de kan nyte naturen samtidig som de lærer om den.
Området mellom elvene er adskilt fra delen som strekker ut mot de uttynnede områdene nær Chojnice og Tuchola, det tettest befolkede område i Skorcz. Elvene omkranser noen få lysninger her og der. Smale veier skjærer seg inn i landskapet der små, nesten glemte landsbyer ligger inne i skogen. Her finner vi også byen Czersk, som ligger der jernbanen og hovedveien fra hovedstaden møtes.
Tucholaskogen er ikke en ensartet skog. Her og der finner vi levninger av den pommerske urskogen, men hovedsakelig består området av furuskog. Dette er et resultat av menneskelig innblanding, som har vist seg ikke alltid å være like gjennomtenkt eller vellykket. Urskogen ble tynnet ut av “La Grande Arme”, den store hæren til Napoleon, som marsjerte langs gjennom området fra Tuchola til Osie på vei mot hertugdømmet Preussen. Preusserne tynnet også ut skogen, likeledes de polske “starostene” og forpakterne i de XVI-XVIII århundrer, som også kompenserte for massefellingen med primitiv skogplanting. Derfor er området preget av monoton furu, et melankolsk innslag i Bory-en. De preussiske nybyggerne rasket til seg de beste landstykkene. Det finnes enkelte sjeldne steder der vi kan finne eksemplarer av urflora, levninger etter istiden, som dvergbjørk, edelrogn og barlind. Her og der brytes ensformigheten opp av eik, blodbøk, agnbøk eller et større område med løvtrær fra urtiden. Disse beskyttes som en del av naturreservatet.
Les mer og bestill overnatting: http://bielskastruga.pl/en/
